Batch #003: Tapping av av IPA–Denne gangen virket alt–nesten!
“Forstyrr meg ei II” er navnet på øllet, navngitt etter den første IPA-batch’n min. Den var svært grumsete ved tapping og “Forstyrr meg ei” passet veldig godt! Heldigvis ble øllet veldig godt og fikk mye skryt (!) så dette øllet følger opp “Forstyrr meg ei”, men er betydelig mindre grumsete! Du finner bryggeloggen her.
Merk at ABV’n er feil, da jeg måtte printe ut etikettene før tapping Ja ja…
Original Gravity (OG): 1.067
Final Gravity (FG): 1.012
Alcohol By Volume (ABV): 7,2%
I denne artikkelen oppsummerer jeg hvordan jeg fjærnet trub (gjær og humlerester) etter dag 12, og hvordan selve tappingen gikk. En oppsummering av mine erfaringer med FastFerment’n er det også!
Fjæring av gjær på dag 12
I forhold til tidligere forsøk med FastFerment klarte jeg denne gangen å montere FastFerment-ventilen riktig vei (!), og tømte etter 12 dager ut oppsamlet gjær. Under ser dere hvordan FastFermenten’n så ut da:
Likefør tømming og like etter at flasken var frakoblet
Legg merke til at flasken er helt full av trub (gjærrester og humle fra tørrhumlingen). Legg forøvrig også merke til gummiringen som ligger øverst på flasken. Den hører til selve ventilen!! Åpenbart har den lyst til å “bli med” når man tar av flasken, og det er dessverre åpenbart at denne vil forsvinne på ett eller annet tidspunkt!
Hensikten med å fjerne gjæren er i håp om at det blir mindre trub mot tapping, og at øllet derved blir klarere. Vær klar over at det er mange “trosretninger” om å fjerne gjæren eller ikke. Jeg prøver denne runden i alle fall – og kan allerede nå røpe at selve tappingen ga svært mye klarere øl
Et annet moment som diskuteres er hva som skjer når man monterer en tom flaske på FastFerment’n og åpner ventilen. Vil ikke da oksygen tilsettes øllet? Dette kan man lese om på FAQ-siden til FastFerment og de påstår at oksygenen vil stige raskt opp igjennom øllen og deretter fortrenges av CO2-laget som er produsert (og fremdeles produseres – om enn i lavere tempo enn under stormgjæring) av gjæren. For å hindre dette fyller jeg flasken med CO2 fra sykkelpumpa mi og vips … så er jeg kvitt det problemet!
Tapping
Mandag 22.06.2015 var det tappedag! 1 dag før hadde jeg begynt cold crash’ingen av øllet, slik at mest mulig trub skal bunnfalle. Under ser vi temperatur-loggen fra mitt BrewPi-kontrollerte kjøleskap - for hele gjæringsforløpet:
I det store og hele har BrewPi holdt temperaturen i øllet pluss minus 0.4 grader (stort sett 0.1 grad!!) – svært fornøyd med BrewPi!!!
Legg merke til hvordan temperaturen i øllet faller ved cold crash. Target temperatur under cold crash er 6 grader hos meg, og vi nådde det i løpet av ca. 1 døgn.
Flasken på FastFerment’n hadde ca. 1/5 trub som helt klart hadde skilt seg (=bunnfalt) fra øllet ovenfor. Jeg bestemte meg derfor for å bruke vin-tyven for å ta hydrometer-øllet derfra. Under ser vi at FG=1.012;
Øllet har en tydelig bitterhet, god lukt og virker veldig spennende!! Kanskje hakket mer bitter enn forrige IPA runde?! Muligens dette skylles at jeg presset vørter mer under mash-out…
I forkant av tappingen hadde jeg vasket og Star-San behandlet ølflaskene jeg trenger, og under ser vi like før tapping:
Denne gangen fikk jeg endelig koblet på tappe-slangen som følger med FastFerment’n (dere ser slangen påkoblet på bildet til venstre). Tappe-stangen passet flott inn i slangestussen fra FastFerment’n (ooohøøøi! Det er ikke så ofte at noe som helst passer sammen i denne bransjen!!).
MEN – var FastFerment-slangefestet helt tett? Nei!! Jeg måtte dra til ganske hardt for å nesten stoppe lekkasjen, og heldigvis var det ikke mer drypping enn at jeg klarte å holde unna med tørkeruller.
Note to self – for pokker, husk å teste absolutt alle komponenter!
I korte trekk skylles dette nok dårlig påsatt gjengeteip mellom slangemunnstykket og festeskruen til FastFerment-slangen som vist under:
I like korte trekk oppsummerer det kanskje også FastFerment-erfaringen min; Det er såå mye jeg liker med FastFerment, men det overskygges litt av følgende utfordringer:
- Behovet for å bruke gjengeteip hele tiden. Ikke så knottete når du blir vandt til det, men det er litt kjedelig å måtte huske på det hele tiden. Nåde den som glemmer å bruke gjengeteip og så fyller opp
- Plasten virker å være av en kvalitet som ikke helt tåler å bli dratt hardt til (bruksanvisningen advarer også mot å dra for hardt til …) for å få det helt tett. Et annet eksempel er lokket, hvor bruksanvisningen anbefaler å skru lokket på og av 10 ganger for å få det til å “sette seg” gjengemessig. I begynnelsen virker det nesten som om lokket setter seg bom fast, uten å være tett for 5 øre! Burde ikke dette “virket” fra første stund?
- Gummipakningen mellom ventilen og flaske eller slange har hele tiden lyst til å falle av!
- Svært uhåndterlig når den er fyllt. Bærestroppen får jeg overhodet ikke glede av.
Alt dette gir meg dessverre en følelse av at noe går i stykker til slutt …. Vi får se!
… i alle fall … denne batchen hadde ikke mye grums i seg. Slapp ut en liten slangelengde i bøtta før tapping, og deretter var det “klart øl” helt til siste flaske! Jeg endte opp med 37 0,5 liters flasker denne runden, dvs 18.5 liter ferdig produkt.
Sukker ble denne gang tilført i sukkerbit-form (ja, jeg vet jeg har sagt at jeg alltid skal omstikke og bruke sukkerlake … det ble ikke sånn i dag!).
Ca. 1.5 til 1.75 sukkerbit per flaske. I henhold til oppskriften skal det 7 gram sukker per liter, og siden en sukkerbit veier ca. 2 gram, blir det litt i underkant av 2 sukkerbiter per flaske.
Oppdaget da at mine bryggehansker (de som får meg til å se helt Breaking Bad-aktig ut ) ….
… ikke var så “fint-følende” når det gjalt å plukke opp sukkerbiter, så neste runde skal jeg bruke trange, engangshansker isteden! “Hansker” sier du? Ja, synes det er helt greitt å være ytterst renslig under tappingen. Har alltid et Star-San kar som jeg dukker (haske)fingrene oppi hele tiden, samt at korkene ligger i Star San de også. Tappe-stangen får også en tur innom Star-San karet med jevne mellomrom. Dumt å bruke timesvis for så å ende opp med infeksjon – synes jeg