Batch #009 - Ruth Black IPA
- “Ruth ?!? Hva i all verden mener du med det?”
Svar: Eldstesønnen har en katt ved det klingende navnet Ruth, og den er en skikkelig rase-katt av type Britisk Langhår. Her ser dere henne;
Vi passer katten mens eldstesønnen er på USA-tur. Ruth har en svært sterk pesonlighet, og den kjører “ikke bare-bare å komme her”-style til fulle. I tillegg er hun svært forsiktig med å bevege seg utendørs, uten at alt er sjekket grundig på forhånd. Overraskelsen var derfor stor når hun under forberedelsene kom forsiktig inn i garasjen. Vips, så falt plutselig navnet på brygget på plass; “Ruth Black IPA”!
2. Pinsedag viste seg fra en god side, deilig temperatur og sol, men tiltagende vind! Her er utstyret under forberedelsene;
En liten utstyrsdetalj – som du ser er kjøleskapet overhenget med all verdens slanger – og mine grønne hansker. Alt dette henger på praktiske, små magnetkroker fra Jula.no.
Dagens brygg er en Black IPA, hvilket i bunn og grunn er IPA men med en dash røstet malt for å få farge og gjerne hakket mer humle enn vanlig. Oppskriften under er tilsvarende Svartediket fra 7 Fjell og Bryggselv som jeg har tilpasset min BIAB-brygging med lang mesketid og lang koketid. Under ser du malt-miksen (3,2 kg Pilsen Malt, 3,2 kg Pale Malt, 600 g Wheat Malt, 240 g Pale Crystal, 120 g Crystal, 130 g Carafa Special og tilslutt 120 g Carafa Spesial III, puuh, hele 7,6 kg malt):
Potet-stapper’n fra IKEA er knall til å røre ut malt-boller med!
I henhold til min sedvanlige BIABacus (fra BIABrewer.info) for dette brygget, skulle jeg starte med 40,2 liter vann i kjelen;
Hmmm, mistenker at det kan bli fullt når 7.6 kg malt skal oppi! Og etter at vannet er varmet opp til striketemperatur på 67 grader, ble dette i fulleste laget;
Heeelt på grensen av hva 50 liters kjelen klarer Legg merke til meskespaden som støtter under. I farta glemte jeg at jeg har justert maltkurven til å være i flust med kjeletoppen, så jeg trodde jeg måtte bruke meskespaden som støtte for at maltkurven ikke skulle synke ned Får håpe litt treverk ikke setter for mye smak på vørteren heller!
Meskeperioden er på 90 minutter, og jeg pakker hele kjelen inn i en sovepose. Tok ikke bilde av innpakket kjele denne gangen, så jeg sniker inn et bilde fra tidligere brygging;
Mesketemperaturen til dette brygget skal være 66 grader. Ved å varme opp vannet hakket høyere til 67 grader (=striketemperatur), synker temperaturen forhåpentligvis til ca. 66 grader når maltet senkes ned. Sovepose-innpakkingen har tidligere vist seg å fungere virkelig godt, så den er nå fast inventar hos meg!
Etter 90 minutter er det tid for en ny burn, hvor jeg varmer opp vørter til ca. 78 grader. På denne temperaturen står vørter i 10 minutter og gjennomfører sin mashout. Hensikten er å konvertere litt lenger sukkerarter slik som dekstrin, slik at vi får sødme i ølet. Under ser dere maltet er løftet ut av vørter, samt at jeg har fått ca. 35 liter vørter til koking. I henhold til BIABacus’n skulle jeg ha 35,37 liter så det for sies å være innafor;
Nå er det tid for flame on, og neste steg er å få startet rullende kok. Men før vi kommer dit, skal vørter’n ha såkalt protein-reisning (eller “Hot Break”). Like før vi når kokepunktet vil vørter “koke opp” (tenk som når melk er like ved å koke over), og dette skjer raskt. Bak sceneteppet er det proteinet som koagulerer. I tidligere brygg har proteinreisningen ført til masse gris, så nå er jeg svært påpasselig med å slå ned varmen når jeg ser reisningen er på gang. Med andre ord, skrur ned gassen til et minimum, og på denne måten koker det i alle fall ikke over! Under ser du en sekvens med protein-reisningen;
Alt skjer lynfort – og alt ovenfor er over i løpet av 5 minutter. Når protein-reisningen har lagt seg, har du som regel en fin kok på gang, og så er det bare å skru ned for gassen slik at du får en fin rullende kok.
SG nå var på 1.045. Vi skal koke til vi er ved ca. 1.068.
I løpet av koketiden skal det tilsettes humle ved spesifikke tider. Først ut er 60-minutters humlen. Dette innebærer at humlen tilsettes når det er 60 minutter igjen av koketiden. Humle som tilsettes på dette tidspunktet, vil kun bidra med bitterhet. Aroma fra humlen vil kokes bort. Første humle-dose er arbeidshesten for bitterhet – Magnum. Den stiller med hele 12 % alfasyre innhold og jeg bruker 47 gram av denne.
Når det var 15 minutter igjen av koketiden, ble en ny dose humle tilsatt. Denne gangen er det 45 gram Ahtanum, 17 gram Centennial pg 17 gram Mosaic. Nå vil humlen bidra med både bitterhet og aroma, og denne miksen av amerikanske humle-typer vil være med å sette IPA-preget på ølen.
Allerede 5 minutter etter (10 minutter igjen av koketiden), ble det tilsatt gjær-næring og SuperMoss for å få bedre protein-utskillelse etterpå. Under ser dere yngstesønnen Andreas som hjelper til under den siste perioden;
Legg merke til at maltkurven nå fungerer som en humlekurv isteden. På denne måten unngår jeg at humlen blander seg for mye ut i vørter’n. Ulempen med denne måten å gjøre det på, er at sirkulasjonen hemmes av humlen. Ergo rører Andreas og jeg fra tid til annen, slik at vørter kommer i mest mulig kontakt med humlen. I tillegg heiser jeg fra tid til annen opp kurven for deretter å senke den raskt igjen. Dette sørger for (mer) gjennomstrømning.
90 minutter har gått, og det er tid for flame off. I tillegg ble 0-minutters humlen tilsatt. Samme dose som ved 15-minutters humlen. Nå vil humlen primært bidra med aroma!
I tillegg skal over 100 gram humle tilsettes om 5 dager (=tørrhumling) for å tilsette ytterligere aroma!
Siden Andreas var på plass under overføring av vørter til gjæringskar , med tilhørende nedkjøling, ble det faktisk tatt noen bilder av denne prosessen også! Normalt sett er jeg mildt sagt råopptatt med å få riktig temperatur på vørter i gjæringskaret.
Under har jeg løftet kjelen opp på bordet – for å få høyden til avrenning om litt.
Siden kokingen er avsluttet skal alt være mest mulig sterilt – derav de grønne Breaking Bad-hanskene og StarSan-kurven Mens jeg kobler opp, renner humlekurven av;
Roterer den litt, slik at vørter renner litt raskere ut. Når det stort sett er bare humle-grums igjen i humlekurven, åpner jeg for tappekranen på kjelen, samtidig som jeg starter kjølingen til platekjøleren;
Legg merke til at jeg er klar med termometeret (Thermapen –fantastisk termometer folkens!). Her renner det friskt;
Om temperaturen på vørter som renner ut er over 20 grader, øker jeg gjennomstrømingen av kjølevann på platekjøler og omvendt. Det fine med SS Brew Bucket er at det er meget enkelt å ta stikkprøve-målinger direkte i vørter også. Under ser dere platekjøler med Gardena-koblingen med justering;
Selvsagt går både termometer, hansker og alt annet som skal oppi vørter etter koking, en tur ned i StarSan-badet for sterilisering;
Under ser vi ca. halvfullt gjæringskar;
For å få ut mest mulig vørter til gjæring, passer jeg på å “tilte” kjelen litt, slik som dette;
Under ser jeg passe konsentert ut …
Med platekjøleren går nedkjølingen så fort som det renner ut av kjelen, fra kok (og 100 grader) til ca. 20 grader på rundt 10 minutter.
Når jeg nærmer meg slutten, tilsettes gjær-starteren (2 pakker Safale US-05 løst ut i 300 ml vann på 27 grader), og lokket hives på;
Det var det! Da er det bare å få gjæringskaret over til mitt temperaturkontrollerte kjøleskap;
… og spare litt av malten til kommende knekkebrød – Om du ikke har prøvd det, så sett i gang! De blir rågode! Eksempelvis med denne oppskriften.
Original Gravity ble 1.062, noen hakk under ønsket 1.068, skitt au! Kan nevnte at jeg under kokingen også målte Specific Gravity (SG) med et kina-refraktormeter, slik at jeg ser endringen om ikke annet. Aller helst skal man fortsette å koke til man når ønsket gravity, men da forrykker man selvsagt “humle-programmet” man har satt ut på., Spesielt humlen som ble tilsatt sist, vil plutselig blir mer bitter-humle og noe av aromaen forsvinner. Så det er ikke bare-bare å fortsette kokingen. Har du imidlertid “skutt over” og OG er høyere enn ønsket, så kan du tilsette sterilt vann til ønsket OG er nådd. Mye enklere!
En liten test av en ny duppeditt ble det også tid til denne gangen. I forbindelse med ny bunnplugg i skjærgårdsjeppen vår (jepp, bunnpluggen er under vannlinjen …) var jeg litt spendt på om jeg kanskje måtte pumpe båten. En liten drill-pumpe fra Jula ble anskaffet. Plutselig kom jeg på at den kunne funke fint til sirkulasjon også! Tanken min var at jeg kunne bruke denne til å sirkulere StarSan på en effektiv måte igjennom platekjøleren. Under ser du selve pumpen med sine originale messingkoblinger. Disse har jeg erstattet med to Gardena-koblinger isteden, slik at det er mye enklere å koble den til å fra;
Etter å fylt den med vann (jepp, den likte ikke å suge uten at den var full), så funket denne anordningen glimrende!
For første gang er jeg helt sikker på at platekjøleren har blitt grundig sterilisert før bruk!
Avslutningsvis synes jeg denne bryggerunden gikk smertefritt, og alt utstyr oppførte seg som det skulle. Kjekt med litt hjelp i den aller mest hektiske perioden var det også!
Om 5 dager skal det tørrhumles, og om etter 14 dager på 19 grader, skal det tappes.