Batch #005: - Min første SMaSH, basert på Maris Otter malt og Cascade humle - Bryggedag.
Siste dag i påsken 2016 og endelig fikk jeg tid til å brygge igjen!
Denne gangen ønsket jeg å brygge SMaSH for første gang (SMaSH=Single Malt - Single Hop). Hensikten er å avgrense ingrediensene slik at man etterhvert lærer å gjenkjenne hovedkomponentene i ølet. Spennende!
Min første SMaSH er basert på 5,5 kg Maris Otter malt og Cascade humle type IPA/APA. Forhåpentligvis blir dette en øl med typisk citrus aroma og smak. Vi får se!
Som vanlig baserer jeg meg på BIABrewer.info’s eminente regneark BIABacus. Under ser dere et skjermbilde fra dette;
Markert med 1 ser dere malten. Markert med 2 ser dere henholdsvis 60-minutter bitter-humle, 15 minutter- og 1- minutt aromahumle tilsetning - alt med Cascade. Det flotte med BIABAcus er at den regner ut nøyaktig hvor mye vann jeg skal starte med. Dette er markert med 3, og jeg skal starte med 37,62 (!) Liter vann.
Under ser dere 5,5 kg Maris Otter Pale Malt i BIAB-kurven min;
BIABkurven gjør det lekende lett å håndtere malt, og senere humle under kokingen. Under ser dere oppsettet like før vi fyrer det hele opp;
Legg merke til “flyte-termometeret” mitt som henger i kjelen. Det kan du lese mer om i innlegget Nytt mesketermometer - kompatibelt med BrewPi"s OneWire sensorer. Dette fungerte toppers, spesielt for å tracke endringer i temperaturen under meskingen!
Her ser vi ... eeeehem ... Ikke fullt så orden i sysakene før oppkok;
Jeg starter hele oppkok-runden med å koke opp 300 ml. vann til rehydrering av gjæren. Det passer ofte ganske bra med at temperaturen har sunket til behagelige 25 grader - ideelt for rehydrering.
Under ser vi mesketermometeret begynner å nærme seg min ønskede strike temperatur på 67-68 grader;
Mash In! Maltet klumpet seg ganske mye, noe som åpenbart tyder på litt vel fin-malt malt. Brukte derfor noe tid på å knuse malt-baller. Under ser vi kjelen er plassert på to stokker, som igjen hviler på en liggeunderlag-bit. Det hele er pakket godt inn i en gammel sovepose. Legg merke til den røde ledningen fra mesketermeteret.
Denne gangen følte jeg virkelig at jeg hadde kontroll over mesketemperaturen, og den sank ikke mer enn en eneste grad på hele 90 minutter! Herlig å slippe pakke ut kjelen, måle temperatur, og deretter kanskje gi hele greia en liten burn, for så å pakke det inn igjen. Meskingen var derved mye roligere denne dagen!
Under ser vi hvordan jeg bruker et grytelokk til å presse malten for sine dråper.
Igjen så funker det fint med maltkurven og la den hvilke på meskeskjeen!
Neste etappe er koking, og under ser vi malten like før protein-skummet starter;
...og her er protein-skum dannelsen et kraftig faktum 
Det koka rett og slett ganske godt over denne gangen;
Jeg har i ettertid lest meg til at man kan kanskje roe denne skum-dannelsen ved å ikke ha for kraftig kok på. Ingen tvil om at det gjaldt for meg, da gass-brenneren min ikke bruker mer enn ca. 10 minutter på å gå fra 65 til full rulle-kok. Andre remedier finnes visstnok, men jeg har ikke sansen for kjemikalier utover Super-Moss (carrageenan)...
Kokingen på ca. 90 minutter går sin gang. Noe av “fritiden” benyttes da til å nyte en av de tidligere batchene, samt å klargjøre og rengjøre alt utstyret som skal brukes ved overføring til gjæringskar. Maltkurven er tømt og spylt. Neste oppgave for den er å være humle-kurv!
Etter 30 minutter tilsettes første dose med 33 gr. Cascade (dette blir da 60-minutters humlen, bitter-humlen). Etter 1 time og et kvarter tilsettes 42. gr Cascade som basis aroma humle, og ett minutt før kokeslutt tilsettes ennå 42 gr. Kan også nevnes at Super Moss tilsettes 10 minutter før kokeslutt. Jeg slutter aldri med å overraskes over hvor mye humle-rester det faktisk blir av pelletene.
Jeg målte også SG underveis, og den startet på 1.038 og krøp sakte opp mot 1.053. Målet var 1.054 så jeg mente det var nærme nok Merk at dette ble målt med refraktometeret.
Under ser vi hvordan malt (eeehh, humle)-kurven hviler på kjelekanten. Ved å sakte rotere den rundt, går avdryppingen raskere. Nå er vi “på den andre siden” og må være forsiktige med tanke på forurensning og infeksjonsfare!
I tillegg ser dere noe av slangene fra kjele til platekjøler. Overføringen fra kjele til gjæringskar tar ca. 10 minutter, og en fordel med platekjøleren er at temperaturen kan styres til omtrent 20 grader direkte.
Noe skjer det alltid - denne gangen skulle jeg justere litt på gjennomstrømningen og plutselig lå tappeslangen på garasjegulvet!! Sannsynligvis ikke helt etter “null infeksjonsfare”-manualen, men jeg satser på at det gikk bra
Den rehydrerte gjæren (2 pakker med Sable US-05) ble pitchet like etter overføring.
Under ser vi hydrometeret vise nærmere 1.060. Med andre ord (igjen...) en viss forskjell mellom refraktometeret og hydrometeret. Ja ja!
I det store og hele synes jeg det aller meste fungerte som det skulle denne gangen. Spesielt fornøyd med å ha kontroll på mesketemperaturen og derved få bekreftet at sovepose-isolasjon er bedre enn det man frykter når man står å tripper ved siden av.
Kanskje en note-to-self denne gangen kan være å ta minst en hydrometer-sjekk av SG under koking. Hensikten er å fortsette å koke til man treffer SG, og da er det kjekt at det stemmer sånn noenlunde. Begynner å ha en liten tvil til kvaliteten på min china-ebay-style refraktometer i alle fall
Helt tilslutt. Gjæringskaret (FastFerment) plasseres i kjøleskapet som styres av BrewPi, og under ser vi hvordan temperaturen på vørter (termometer sensoren går i en liten thermowell inn i vørter’n) finner sin plass rimelig raskt!
All variasjonen i grafen før kl. 20:00 skylles at jeg har satt i gang det BrewPi-kontrollerte kjøleskapet med øl-profil i forkant av bryggingen, slik at temperaturen i kjøleskapet er tilnærmet 19 grader når jeg setter inn gjæringskaret. Artig å se hvor utrolig raskt BrewPi tilpasser seg og styrer det hele med glans!
Ved å se nøye på grafen, så ser vi også at vørter nok var nærmere 24 grader (og ikke 20 som jeg skrøt av ved overføring til gjæringskar!).
| Link | 
