Batch #002: Lervig Lucky Jack sett fra Bryggselv.no
Oppsummering av batch
Siden batchen er ferdig, oppsummerer jeg med det samme. Selve bryggerapporten finner du nedenfor under "Bryggerapport". Tapperapport finner du her.
| Original Gravity (OG): | 1.045 |
| Final Gravity (FG): | 1.012 |
| Alcohol By Volume (ABV): | 4,3% |
Syn, smak og lukt
Dette ølet "pfter" akkurat like kontrollert som Batch 001, men denne gangen er sukkerlaken fordelt ved bruk av omstikkingskar. Det ser ut til å fungere toppers! Ølet har betydelig mindre bunnfall også, og er ikke like sensitivt til helling som batch 001. Ølet har en fin gyllen farge, men skummet ikke så mye. Kan skylles at jeg helte svært forsiktig!
Smaken er imidlertid super! Mer markant bitterhet enn IPA'n. Ettersmaken sitter akkurat som den skal - herlig IPA-like bitterhet! Lukten er frisk og fruktig, akkurat slik jeg hadde håpet. Selv etter en stund lukter ølet godt. Dette ølet har potensiale!
Bryggerapport
Siste dag i påsken var bryggedag! Denne gang hadde jeg Lervig Lucky Jack-sett fra Bryggselv.no, og mange erfaringer fra den første batchen min. En av hovedfeilene fra forrige gang var at jeg hadde beregnet feil volum i BIAB-oppsettet mitt, og følgelig fikk jeg alt for mye vann og følgelig mye svakere øl enn tiltenkt. På BIABrewer.info sitt forum hadde jeg stilt spørsmål om min forståelse av regnearket BIABacus og fikk bekreftet hvordan jeg kan endre Volume Into Fermenter (VIF) slik at jeg får mest mulig lik grainbill som jeg faktisk har fra settet mitt. Siden jeg har et fiks-ferdig sett kan jeg jo ikke bare stappe oppi mer malt av den ene eller andre typen for å oppnå mine volumer. Under ser vi BIABacus hvor jeg har eksperimentert meg frem til VIF = 22,35 for å få What you will use-tallene på høyre side til å stemme med fasit-vektene fra settet på venstre side
Da var utgangspunktet så mye bedre for å treffe Original Gravity enn ved forrige forsøk!
Gassforbruk
Forrige gang glemte jeg å sjekke hvor mye gass jeg bruker på en bryggerunde. Under veide jeg gassflasken før brygging;
18,4 kg ved start, og 15,7 kg ved slutt. For meg går det med andre ord rundt 2,7 kg gass på en runde.
Klargjøring
I henhold til BIABacus skulle jeg fylle kjelen med 38,92 liter vann. Husk at dette er alt vannet jeg skal bruke – ikke mer vann til skylling etc!
Gassbrenner’n varmer vannet opp fra 8 grader til strike-temperaturen på 67 grader (merk det er kun en eneste grad over meske temperatur på 66 grader, mer trengs ikke når jeg har såpass mye vann! – Strike-temperatur regner forøvrig også BIABacus ut for deg) i løpet av ca. 25 minutter.
Forrige gang oppdaget jeg at maltkurven praktisk talt sank under vannlinjen i kjelen. En av årsakene var selvsagt at jeg feilberegnet vann volumet. Likevel, jeg bestemte meg for å heve maltkurven med rustfrie, syrefaste, stålskruer slik som dette:
Dette fungerte helt toppers, og maltkurven kom helt i flukt med kjeletoppen, slik at lokket passet fint. Du ser bilder av dette senere.
Under er maltblandingen fra Bryggselv.no helt over i maltkurven;
Etter å ha senket maltkurven i kjelen på 67 grader, og rørt en god del rundt for å finne malt-klumper, la jeg lokket på og pakket kjelen inn i en gammel sovepose, slik som dette;
Merk at jeg flyttet kjelen fra brenneren til en “såle” av et gammel liggeunderlag og et par plank (var ikke sikker på om kjelen kunne smelte liggeunderlaget ved direkte kontakt – tror ikke det 
). Jeg plasserte også et termometer av Clas Ohlson typen med en lang temperatur probe kjøpt på ebay.com, slik som dette;
På denne måten kunne jeg enkelt kontrollere temperaturen i mesken. Merk at jeg også ca. hvert 15 minutt, åpnet det hele og rørte forsikrig rundt i mesken.
Merk at jeg i motsetning til mange, har svært god erfaring med Clas Ohlson-termometeret. Jeg har sjekket det mange ganger mot mitt referanse termometer Thermapen, og det er ubetydelige forskjeller – i min verden i alle fall. Dette gjelder selvsagt proben og ikke K-type ledningene som fulgte med termometeret.
I løpet av 90 minutter, hadde jeg kun en liten flame on, da jeg synes temperaturen sank litt fort. Etter flame-on, sørget jeg for ennå bedre innpakking (“dullet” kjellen skikkelig inn i soveposen), og da mistet jeg kun 1 grad på en time – selv om jeg åpnet og rørte hvert 15 minutt!
Mens meskingen forløper, renser jeg alt annet utstyr. Platekjøler er kokt og bakt i henhold til denne beskrivelsen, så nå er det kun Star-San behandling av slanger, kjøler og gjærkar:
Meskingen fortsetter…
Legg også merke til hvor fint maltkurven står i kjelen
Jeg utfører en mash-out ved å øke temperaturen fra 66 grader til 78 grader (selve oppvarmingstiden er kun 5 minutter) og holder mash-out i 10 minutter. Under har jeg akkurat hevet maltkurven og lar den renne av;
Legg merke til hvordan jeg stikker meske-skjeen innunder kurven for å hvilke den. Som nevnt bruker jeg ikke ytterligere skyllevann.
Koking
Så snart mesken har rent av seg, er det flame-on for kok. 5 minutter senere er det protein-oppbygging på gang
Ovenfor ser man nettopp hvorfor man må ha stor nok kjele til BIAB. Husk at jeg har et såkalt “25 liters sett” her …
Ennå 5 minutter til og jeg har rullende fosskoking …
Som forrige gang ønsket jeg å føre noe av all dampen ut av garasjen …
Denne gangen funket ikke det så bra som forrige gang – for i dag blåste det en del utenfor. Døra sto og slo, og derfor måtte den surres noe
Humle tilføres i henhold til oppskrift underveis. Står det 60 minutter koketid for bitterhumlen, så tilføres det 60 minutter fra kokeslutt. I mitt tilfelle, hvor jeg bruker 90 minutter mesketid, betyr det at jeg ventet i 30 minutter før bitterhumlen ble tilført. Under ser vi bitterhumle tilført;
Under koketiden rehydrerer jeg to pakker Safale US-05. Først kokes opp et par dl vann, og så lar jeg det kjøle ned til 27 grader – som er anbefalt rehydrerings temperatur fra Fermentis.
Legg merke til at jeg bruker maltkurven som humlesokk. Tanken er at jeg får ganske mye vørter i kontakt med humlen, samtidig som det skal lette trub-håndteringen i etterkant betraktelig. Om jeg bare humler rett i kjelen er jeg stygt redd for at platekjøleren i sin tid skal tettes fullstendig igjen! Under denne batchen synes jeg at humlen tettet seg i maltkurven ganske kraftig. Ved kokeslutt og heving av maltkurven var det nesten som den fungerte som en vannbøtte! Jeg måtte derfor røre ganske mye for å få med mest mulig vørter fra “humlesokken” min. I tillegg tok det ca. 10 farlige, infeksjonsskumle minutter!
Overføring til gjærkar
Mens kokingen har foregått, har gjærkaret stått godt innsauset med Star-San (“don’t fear the bubbles!”). Star-San tømmes ut og vørter-kjelen løftes opp på benken;
Platekjøler kobles til kjelen, og kjølevannet settes på. Denne gangen har jeg sørget for at Gardena-kranen også er nærmest kjøleren, slik at jeg kan justere kjølevann-strømmen underveis.
Ovenfor ser vi kjøleren, med vørter-slanger øverst, og kjølevann-slanger nederst. Gardena krana sees til venstre under ThruMoMeteret.
Denne gangen var det mye enklere å kontrollere utgående temperatur på vørter fra platekjøler. Under ser du hvordan jeg står med Thermapen’en og måler direkte på vørterstrømmen;
Like rundt 20-grader … perfekt!
Det skal imidlertid ikke underslås at jeg måtte stadig justere på kjølevannstrømmen for å holde jevnest mulig temperatur. Selve vørter-strømmen var like “treg” som ved første batch, og kanskje en pumpe skal til for å få opp farta. All vørter er overført til gjærkar i løpet av 10-12 minutter.
Original Gravity (OG) ble målt spot-on til 1.045 (vel, skulle ha vært 1.046, men jeg håper jeg er nærme nok ).
Forrige batch glemte jeg å riste vørter! Denne gangen ristet jeg derfor gjærkaret en god del før jeg tilsatte gjæren. Så ristet jeg hele blandingen godt igjen. Ikke helt sikker på om det ekstra riste-steget er riktig, men gjæringen kom godt i gang likevel.
Jeg lot det være igjen en del vørter i frykt for å få med for mye trub;
Gjæringen kom godt i gang ca 1 døgn etter overføring. Igjen så bruker jeg BrewPi kontrollboksen min for å kontrollere temperatur i et eget rom i huset; I henhold til oppskrift skal gjæringstemperaturen ligge mellom 18 og 21 grader, og jeg sikter inn på 19 grader
Siden det nå er litt varmere i været, sliter “kjøleren” min litt (det er bare et åpent vindu )). Fridge = rommet, og Room = kontrollbokstemperaturen. Den store “spike,n” midt på bildet er en restart av Raspberry Pi og BrewPi’n. Uheldigvis starter BrewPi opp i Farenheit, og det blir registrert en usedvanlig høy verdi
Læringspunkter Batch #002
Hele prosessen fra start til ferdig vasket utstyr tok 5,5 time. Kona synes jeg hadde “holdt på hele dagen” Av dette er rengjøring en hel time på slutten.
Maltkurven fungerte ikke så bra som humlesokk denne gangen og den tettet seg mer enn forrige gang. Mulig løsning er å bruke en orntlig humlesokk isteden, men ulempen er kanskje at humlen ikke kommer i kontakt med så mye vørter. En annen ulempe med noe tett maltkurv, er at det bygger seg opp trykk under maltkurven, men tilhørende kraftige koke-støt.
Overføring til gjærkar gikk mye bedre denne gangen, men jeg synes at det var mye justering av kjølevannsstrøm for å holde jevnest mulig temperatur.
Alt i alt føltes det likevel som jeg hadde god kontroll – spesielt sett i forhold til Batch #001
| Link | 
