Bobs Bittelille Bryggeri

Som sist bruker jeg maltkurven som bag og under ser dere 6 kg malt-mix (5,9 kg Maris Otter Pale Ale Malt, 500 gram flaket hvete, 200 gram Caramalt, 100 gram Crystal malt) plassert i kurven:

Som nevnt i tidligere blogg måtte jeg heise opp kurven for å være på den sikre siden mot oversvømmelse. Her ser du en detalj av benet hvor en rustfri skrue sørger for nødvendig elevering:

Dette konseptet fungerer glimrende!

Gassbrenner’n med jumbo-regulator leverer varene og i løpet av 20 minutter er vannet klart for mash-in. Vannet har 67,6 grader

Under ser vi “vannstanden” etter at maltkurven er senket ned i vannet;

I henhold til BIABacus skulle Mash Volume vært på 39,41, men ligger som vi ser ovenfor på ca. 43,5 liter. Med andre ord er jeg ca. 4 liter over målet mitt her …

For å holde temperaturen jevnest mulig, kler jeg kjelen med en gammel sovepose.

I forhold til tidligere fikk jeg ikke festet termometeret riktig, og fikk således ikke “live” avlesing av meske temperaturen. Jeg synes også diskusjonen fra BIABrewer.info ved tittel ”Measuring mash temperature” er veldig interessant. I korte trekk går den ut på hvordan man best måler temperaturen i mesken.

Jeg måtte derfor – ved jevne mellomrom – åpne opp og sjekke temperatur.

Når temperaturen hadde sunket “nok”, foretok jeg en liten “burn” for å få opp temperaturen litt. Maks 30 sekunder burn , 3 ganger i løpet av 90 minutter. Jeg er imidlertid sterkt i tvil om dette er nødvendig.

10 minutter før slutt foretok jeg en forsiktig økning av temperaturen til 72 grader, for å la vørter hvilke der i ca 8 minutter. Tilslutt foretok jeg en mashout på 78 grader i 10 minutter.

Etter 90 minutter avsluttet jeg meskingen og da hadde jeg ca 32,5 liter før koking…

I henhold til BIABacus skulle jeg ligget på 30.03. Ja ja, tallene harmonerer i alle fall omtrendt

For å få mest mulig utbytte, valgte jeg denne gang å presse ut mer vørter fra maltkurven. Et lite kjele-lokk var ypperlig for dette.

Tipper jeg fort fikk rundt 0,5 – 1 liter ekstra vørter på dette, og så får vi se om jeg kanskje har presset ut for mye vørter og plutselig fått uønskede bitterstoffer som taniner! Time will show!

Neste ut var 90 minutter kok. Under er vi like før protein-oppbyggingen i forkant av kokingen

En av de mulige ulempene med maltkurv, er at det tetter muligens litt mye med humle underveis. Denne gangen passet jeg derfor på å med jevne mellomrom heise maltkurven opp og ned. På den måten holdt jeg bunnen av maltkurven mest mulig “åpen”. Har i alle fall følelsen av at dette kan funke!

Under kokingen får man også bedre tid til å vaske og sterilisere annet utstyr som kjøler og fermenteringskar;

Jeg bruker PBW for vasking, og Star-San til sterlisering. Har inntrykk av at det fungerer godt så langt i alle fall.

Etter 30 minutter, ble 60-minutters bitterhumle tilført (20 gram Colombus).

Ved 30 minutter igjen målte jeg SG, som var 1.054.

Når man kommer til 15-minutter-igjen-av-koketid-merket begynner ting å skje. Da tilførte jeg 300 gram kandissukker

… samt 20 gram Chinook armoahumle, en liten klype med Supermoss og en tablett med Wyeast gjærnæring.

I tillegg rehydrerte jeg to pakker US-05 gjær med ca 3 dl vann kjølt ned fra kokende til 28,5 C. Helst skulle det vært 27 grader i henhold til leverandøren Fermentis.

På 10 minutters merket ble 30 gram Cascade tilført. Under denne perioden var jeg ganske ivrig med å heise maltkurven opp og ned for å unngå at malkurven blir tettet igjen av all humlen. Alltid like overraskende å se hvor mye trub det blir av humle-pelletsene!!

På 5 minutters merket ble 50 gram Nelson Sauvin humle tilført, og ved kokeslutt blir ytterligere 50 gram Cascade tilført. SG like etter kandissukkeret ble målt til 1.060.

Maltkurven med humle-grums blir heist og får renne av i ca. 10 minutter.

Som du ser ovenfor, legger jeg enkelt og greit maltkurven på toppen av kjelen. Mer en “Star-san’a” meskeskje aggiterer jeg humlemassen litt for å få avrenning til å gå litt raskere. Snurrer også rundt på maltkurven slik at humlemassen kommer i kontakt med “ren” maltkurv.

Når avrenningen er ferdig, har jeg ca. 23,5 liter vørter til fermentering;

I henhold til BIABacus skulle jeg hatt ca. 18,1 liter til fermentering, så det er ingen tvil om at maltkurven – og avrenningsformen – mister minimalt med vørter.

Overføringen til FastFerment’ern (som denne gangen er dobbeltsjekket for riktig retning på ventilen nederst!!) går via Blichmann Therminator platekjøleren på under 10 minutter!

Ovenfor ser du kjøleren nederst til venstre og delvis fyllt FastFermenter. Underveis husker jeg også å dra av litt “fra mitten” til hydrometer sjekk av OG;

Under overføringen bruker jeg Thermapen’en rett på strålen som går i fermenteringskaret slik at jeg er sikker på temperaturen. I tillegg har jeg Blichmann’s Thrumometer på utgangen fra platekjøleren;

Sammen med en ganske forsiktig innstilling av kranene både på vanntilførsel til platekjøler – og – utløpet av kjelen, klarte jeg denne gangen å holde stort sett rundt 20 grader hele tiden!

Som du ser er det så vidt vanntrykk på. Kun ørsmå justeringer er nødvendig underveis. Under ser du ventilen på kjelen.

Her kan jeg eksperimentere med full åpning, og mer åpning på vanntrykket for å få til ennå raskere overføring. Etter ca. 10 minutter pitchet jeg gjæren og skrudde igjen FastFermenter’n. Denne gang var det kort vei over til gjæringsskapet også!

OG ble målt til 1.067 med hydrometer, og 1.057 med refractometer. Stussa på den siste målingen med refraktometer, og fikk delvis til svar fra BIABbrewer.info at det er svært vanskelig å få eksakte avlesninger såsnart det er partikler i væsken – noe jeg definitivt har Slår meg til ro med det, men vurderer om jeg kanskje skal bruke et kaffe filter neste gang?!

Smakte relativt godt også … om enn noe mer bitter enn hva jeg synes å huske fra de tidligere bryggene. Kanskje taniner… vi får se!

Denne gangen skal jeg i alle fall få mer styrke ut av øllet enn ved forrige runde, og kanskje blir den hakket mer balansert.

Etter brygging er det som vanlig opprydding og vasking – og ikke minst vasking, koking og baking av platekjøleren.

 

Læringspunkter

Under denne bryggedagen la jeg spesielt merke til:

• Det var vanskeligere å monitorere meske-temperaturen enn tidligere. Clas Ohlson-termometeret ville ikke sitte på kanten som sist, og jeg valgte derfor å hoppe over dette. Note to self er å lage en en klype av et eller annet slag som holder termometeret på plass – i mesken – under meskingen!
  
• Ca. 2 kg gass på en runde. Fin rullende kok med ganske lite påslag etter at rullende kok er etablert.
  
• Kjele-lokk til å presse noen ekstra deciliter vørter ut av malten funka bra – forhåpentlig vis uten taniner!
  
• Bevege maltkurv med humle opp og ned for å hindre at humla setter seg fullstendig .
  
• Kok opp 3 dl til rehydrering som noe av det første du gjør. Da er den passe varm (ca 27 grader) til rehydrering av gjær 30 minutter før koke-slutt. Dekk med aluminiums folie like etter oppkok, så er den sterlil også!
  
• Få fatt i en stor potet-moser! Den vil fungere bedre enn meskeskjen! Spesielt viktig med tanke på opp-og-ned bevegelse i mesken for å få blandet vann og malt best mulig.
  
• Bruk kaffefilter før måling med refraktometer for å unngå partikler i væsken under avlesning.