Batch #001: IPA fra Petit Agenturer - "Forstyrr meg ei"
Kategori Batch rapport
Oppsummering av batch
Siden batchen er ferdig oppsummerer jeg umiddelbart her. Bla ned til "Bryggerapport" for selve bryggerapporten, og tapperapport finner du her.
Syn, smak og lukt
Et par ukers lagring i kald garasje gjorde underverker med klarning. Tilførsel av sukkerlake - til tross for at det var svært tidkrevende - har fungert fint. Alle flaskene åpner med et lite "pfft" og skummet er fint. Jeg synes ølet har fin farge og fint skum. Ølet lukter friskt og fruktig - typisk IPA-preg! Smaken er fruktig og bitter og ikke så fyldig. Herlig ettersmak! Som noen testsmakere har påpekt, så er ølet litt "vandig", og det stemmer nok da jeg beregnet feil vannmengde i BIAB-oppsettet mitt
Dette førte
bla til mye lavere alkohol prosent enn oppskriften tilsa (jeg fikk 4,6%
mens oppskriften sier 7%). Samtidig er det kanskje nettopp dette som gjør
at flere som vanligvis ikke liker IPA, har kommet med gode tilbakemeldinger!
Apropos tilbakemeldinger.
"Jeg liker ikke øl, men dette ølet var kjempegodt!"
"Dette er det beste ølet jeg har smakt!"
"Jøss, dette er like godt som butikk-øl Bob!"
Om jeg skal nevne noe negativt, må det være at det er typisk gjær-lukt etter en stund i glasset. Nå lukter vel ikke øl generelt så godt når det har stått en stund, og det gjør derved ikke dette ølet heller. Et annet lite "men" er forøvrig at at denne batchen har relativt mye bunnfall. Dette var jeg selvsagt klar over allerede under tapping, og selv om alt grumset etterhvert har lagt seg pent i bunnen av flasken, må man være ytterst forsiktig med å riste flasken unødig! Dette medfører at jeg heller ut de 2-3 siste cm på 0.5 liter flaskene, og derved får mindre øl i glasset.
Navnet på dette brygget er derfor "Forstyrr meg ei" med dertil anbefaling om å helle ølet forsiktig over i glass
Konklusjon
Jeg er særdeles fornøyd med dette settet og gir derved min anbefaling til Petit IPA settet fra Petit Agenturer!
Bryggerapport
I utgangspunktet har vennegjengen spleiset på 2 bryggerier av typen Beer Brew 30 (BB30), og vi har ved to kvelder testet bryggeriene og samlet erfaringer. Veldig trivelig og lærerikt, og ikke minst, sosialt så langt!
En av våre utfordringer er pt. at en av bryggeri-eierene bor i Sandvika, mens resten bor på Nøtterøy. Skal alle få brygget litt må naturlig nok bryggeriene reise mellom Sandvika og Nøtterøy! Dette hindrer til en viss grad muligheten til å hive seg rundt når det passer – om bryggeriet først må hentes på det ene eller andre stedet! I tillegg oppdager man raskt at BB30 ikke produserer såå mye øl, og når vi sitter igjen med 9-10 flasker etter en bryggerunde, kom raskt ideen om å ha separate gjæringskar.
Jeg starter derved prosessen med å anskaffe mine egne gjærkar, men merker at det også røsker litt i “hva om jeg også hadde min egen kjele, slik at jeg kan brygge når det passer meg”-tanken! Bryggingen på BB30 har gitt kraftig mersmak, selv om jeg synes det var noe mer tungvidt enn jeg først hadde tenkt. Ønsket om å forbedre BB30-prosessen medførte en del lesing, blandt annet på super-nettstedet NorBrygg https://forum.norbrygg.no/. Fantastiske medlemmer kommenterer og øser av sine enorme kompetanse - NorBrygg er rett og slett et skattkammer for kunnskapshungrige ølbryggere!
Etterhvert snublet jeg over BIABrewer (http://www.biabrewer.info/). Her var fokus ekte BIAB, Brew-in-a-Bag, hvor man enkelt og greit mesket med alt vannet på en og samme gang og avsluttet uten skylling. Sjekk forøvrig “The Commentary” fra BIABrewer. Det er en fantastisk detaljert guide i BIAB prosess! BIAB virket ved første øyekast mye enklere enn BB30-prosessen vi hadde med mesking, skylling med mye vann og tilslutt koking og kjøling. Ønsket mitt dreide raskt derfor fra egen BB30 til egen kjele og bruk BIAB som teknikk. En annen grunntanke var at jeg kan bytte ut deler i bryggeoppsettet mitt etterhvert. Det er ikke så enkelt med BB30.
Batch #001 handler derfor om innkjøring av nytt utstyr og IPA fra Petit Agenturer. Samt en god del tanker rundt ekte BIAB…
Oppsummering av batch
Siden batchen er ferdig oppsummerer jeg umiddelbart her. Bla ned til "Bryggerapport" for selve bryggerapporten, og tapperapport finner du her.
| Original Gravity (OG): | 1.045 |
| Final Gravity (FG): | 1.010 |
| Alcohol By Volume (ABV): | 4,6% |
Syn, smak og lukt
Et par ukers lagring i kald garasje gjorde underverker med klarning. Tilførsel av sukkerlake - til tross for at det var svært tidkrevende - har fungert fint. Alle flaskene åpner med et lite "pfft" og skummet er fint. Jeg synes ølet har fin farge og fint skum. Ølet lukter friskt og fruktig - typisk IPA-preg! Smaken er fruktig og bitter og ikke så fyldig. Herlig ettersmak! Som noen testsmakere har påpekt, så er ølet litt "vandig", og det stemmer nok da jeg beregnet feil vannmengde i BIAB-oppsettet mitt
Dette førte
bla til mye lavere alkohol prosent enn oppskriften tilsa (jeg fikk 4,6%
mens oppskriften sier 7%). Samtidig er det kanskje nettopp dette som gjør
at flere som vanligvis ikke liker IPA, har kommet med gode tilbakemeldinger!
Apropos tilbakemeldinger.
"Jeg liker ikke øl, men dette ølet var kjempegodt!"
"Dette er det beste ølet jeg har smakt!"
"Jøss, dette er like godt som butikk-øl Bob!"
Om jeg skal nevne noe negativt, må det være at det er typisk gjær-lukt etter en stund i glasset. Nå lukter vel ikke øl generelt så godt når det har stått en stund, og det gjør derved ikke dette ølet heller. Et annet lite "men" er forøvrig at at denne batchen har relativt mye bunnfall. Dette var jeg selvsagt klar over allerede under tapping, og selv om alt grumset etterhvert har lagt seg pent i bunnen av flasken, må man være ytterst forsiktig med å riste flasken unødig! Dette medfører at jeg heller ut de 2-3 siste cm på 0.5 liter flaskene, og derved får mindre øl i glasset.
Navnet på dette brygget er derfor "Forstyrr meg ei" med dertil anbefaling om å helle ølet forsiktig over i glass
Konklusjon
Jeg er særdeles fornøyd med dette settet og gir derved min anbefaling til Petit IPA settet fra Petit Agenturer!
Bryggerapport
I utgangspunktet har vennegjengen spleiset på 2 bryggerier av typen Beer Brew 30 (BB30), og vi har ved to kvelder testet bryggeriene og samlet erfaringer. Veldig trivelig og lærerikt, og ikke minst, sosialt så langt!
En av våre utfordringer er pt. at en av bryggeri-eierene bor i Sandvika, mens resten bor på Nøtterøy. Skal alle få brygget litt må naturlig nok bryggeriene reise mellom Sandvika og Nøtterøy! Dette hindrer til en viss grad muligheten til å hive seg rundt når det passer – om bryggeriet først må hentes på det ene eller andre stedet! I tillegg oppdager man raskt at BB30 ikke produserer såå mye øl, og når vi sitter igjen med 9-10 flasker etter en bryggerunde, kom raskt ideen om å ha separate gjæringskar.
Jeg starter derved prosessen med å anskaffe mine egne gjærkar, men merker at det også røsker litt i “hva om jeg også hadde min egen kjele, slik at jeg kan brygge når det passer meg”-tanken! Bryggingen på BB30 har gitt kraftig mersmak, selv om jeg synes det var noe mer tungvidt enn jeg først hadde tenkt. Ønsket om å forbedre BB30-prosessen medførte en del lesing, blandt annet på super-nettstedet NorBrygg https://forum.norbrygg.no/. Fantastiske medlemmer kommenterer og øser av sine enorme kompetanse - NorBrygg er rett og slett et skattkammer for kunnskapshungrige ølbryggere!
Etterhvert snublet jeg over BIABrewer (http://www.biabrewer.info/). Her var fokus ekte BIAB, Brew-in-a-Bag, hvor man enkelt og greit mesket med alt vannet på en og samme gang og avsluttet uten skylling. Sjekk forøvrig “The Commentary” fra BIABrewer. Det er en fantastisk detaljert guide i BIAB prosess! BIAB virket ved første øyekast mye enklere enn BB30-prosessen vi hadde med mesking, skylling med mye vann og tilslutt koking og kjøling. Ønsket mitt dreide raskt derfor fra egen BB30 til egen kjele og bruk BIAB som teknikk. En annen grunntanke var at jeg kan bytte ut deler i bryggeoppsettet mitt etterhvert. Det er ikke så enkelt med BB30.
Batch #001 handler derfor om innkjøring av nytt utstyr og IPA fra Petit Agenturer. Samt en god del tanker rundt ekte BIAB…
Data-programmer
for brygging
Som data-programmerer er jeg nok ganske analytisk av natur, og jeg fant fort ut at det finnes forskjellige programmer for beregning av temperaturer, korn- og humle mengde, vannmenger osv. En av de mest populære er BeerSmith 2 fra http://beersmith.com/. BeerSmith har egne innstillinger for BIAB, men etter en stund følte jeg likevel at programmet virket litt tungvindt å bruke. Det viste seg at BIABrewer.info tilbyr et gratis regneark ved navn BIABacus som etter noe tilvenning kanskje er like greit som BeerSmith? Som du skal få se klarte jeg å gjøre noen innledende feil i BIABacus, men har likevel en super følelse for at det blir BIABacus som blir min følgesvenn i mine kommende brygg.
Utstyret
Utstyret som brukes er:BIAB
Maltkurv.
I BIAB bruker man som oftest en meske-pose. Posen må heves litt fra
kjele-bunnen for å unngå at den svir seg fast. Jeg falt for en BIAB Maltkurv
i rustfritt stål som står på noen ben.
Platekjøler.
En av de viktigste trinnene under bryggingen er nedkjøling av vørter fra
koking til tapping på gjærkar. Årsaken er at gjæren først kan tilføres
vørter når den har nådd gjær-vennlig temperatur som typisk er rundt 20
grader C. Hele tiden etter koking og til overføring til gjærkar er det
stor fare for infeksjon. Man søker derfor å kjøle ned vørter så raskt som
mulig. En platekjøler skal vistnok være noe av det raskeste!
I BB30-bryggingen vår benyttet vi medfølgende spiralkjøler, som ofte bruker rundt 30 minutter på å kjøle ned vørter til 20 grader. Gassbrenner. Selvsagt
kan man bruke elektrisk komfyr/plate for oppvarming. Noe av ønsket
mitt for å bruke gassbrenner er at man kan få temmelig høy effekt på gassbrennere
og derved tilsvarende rask oppvarming av store mengder vann. Husk at jeg
er oppe i 40+ liter vann med BIAB! Med standard 30 mbar gass-kobling (tenk
grå tilkoblingskladd som på grillen din) kommer du opp i 7-9 kW effekt.
Med en kraftigere regulator (såkalt jumbo-regulator)
kan du regulere trykket mellom 0 og 2 bar. Vesentlig høyere med andre ord.
Pass selvsagt på at du har en brenner som tåler kraftigere effekt og ikke
minst – test ut med vann før du står der med vørter!!
FastFerment
gjærkar. Gjærkar kan du få i helt OK kvalitet til et par hundrelapper på
Europris. Jeg falt for en litt mer fancy modell fra FastFerment, som er
konisk, slik at gjæren samler seg i en avtagbar flaske i bunnen.
Topp om man skal “høste gjær” ved en senere anledning!
Diverse slanger
og koblinger. Jeg synes det er topp når slangene kobles med Gardena-koblinger.
Raskt og enkelt – og stort sett tett! For å kunne slå vann av og
på har jeg koblet på en Gardena kran tilsvarende denne.Bobs
Bittelille Bryggeri holder til i garasjen. Ønsker ikke å bli fullstendig
uvenner med familien pga vørterlukt og tusenvis av liter med vanndamp!
Oppstart
Jeg kan nevne at kjelen ikke hadde volum-markeringer ved levering. Dette ønsket jeg å gjøre noe med og på nettet fant jeg noen flotte beskrivelser hvordan man lager sine egne etse-merker i kjelen. Kort sagt med sterk saltvannsløsning, et par ledninger, en q-tips og et 9 volt batteri! Hovedjobben er å måle opp liter for liter og markere dette i kjelen. Et godt tips i såmåte er å bruke gaffateip som du risper inn volum-markeringene i. Rustfritt stål er ikke bare-bare å tusje eller skrive på! En av beskrivelsene for stål-etsing finner du her.
I tillegg til lage volum-markeringer i kjelen, laget jeg tilsvarende på meske-skjeen.
Under ser du hvordan jeg bruker 20-liters markeringen i en Europris-bøtte:
Denne batchen skulle i henhold til mine beregninger ha 41.94 liter vann…
Over ser du alt vannet på plass og både kjele- og meskeskje markeringer er synlige. Ikke 100% presise men men
Når jeg ble fristet til maltkurv-handel var en av tankene at det skulle være enkelt og raskt å fylle den med korn, og ikke minst raskt å få alt over i meske-vannet senere. Det brukte vi under BB30-bryggene noe tid på, og det var også lett å “søle” korn på utsiden av BB30’s silkar og rett i kjelen. Under ser vi malt-posten i maltkurven:
Kurven fungerte i dette henseende 100%. Her var det bare å snitte bunnen av plastposen og voila – alt kornet i kurven uten griseri eller støving av noe slag.
Under ser vi oppsettet med gassbrenner og kjele. Legg merke til at kjelen er flyttet mot døren, slik at jeg forhåpentligvis kan bruke en vifte for å blåse ut vanndampen.
Gassbrenneren med jumbo-regulator bruker ikke mer en 20-25 minutter på å varme opp vannet fra 8 til 68 grader C. Herlig!
Første store overraskelse var når maltkurven ble plassert i kjelen for mesking. Den “sank” slik at topp-kanten på maltkurven sank under vannnivået i kjelen (pokker, jeg hadde jo testet dette … noe måtte være feil!). Dette medførte at noe malt umiddelbart fant veien ut mellom maltkurv og kjele, stikk i strid med planen min
.
Jeg måtte derfor umiddelbar laget en skikkelig tulle-løsning hvor jeg laget
et feste med Biltema-reimer i taket. Legg merke til at jeg allerede hadde
slike reimer klar for å feste liggeunderlaget rundt kjelen på bildet over.
Jeg klarte derfor, samtidig som jeg holdt maltkurven i riktig høyde, å
lage en festeanordning i taket! På den måten hindret jeg maltkurven å synke
ned i vannet 
.
Den umiddelbare ulempen med dette var at jeg aldri fikk lagt på lokket
under meskingen 
.
Også her måtte jeg ty til nød-løsninger og slik som vist under kan man
bruke en muffins-form:
Ikke fullgodt regner jeg med. Under ser du forøvrig bryggeren med heiseanordningen i taket:
I etterkant fant jeg også ut av hvorfor jeg hadde regnet feil i første omgang. Dette var direkte relatert til BIABacus-regnearket hvor jeg rett og slett hadde oversett noen uhyre viktige tall! De så kalte “What you Will Use”-tallene!!
Utgangspunktet er hvilken mengde referer egentlig “et 25 liters øl sett” til? Er det 25 liter ferdig øl, eller er det 25 liter vørter til gjæring eller hva?!? Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at dette ble til 23 liter vørter, noe dere kan se nedenfor i BIABacus.
Volumet mitt er angitt ved markering 1 og Desired Volume into Fermentor (VIF). Når man kjøper et ferdig øl-sett, så følger det jo med en fast mengde malt. Dette er angitt ved markering 2. Ved markering 3 er What You Wil Use-tallene jeg ikke la merke til med det samme! Legg merke til at volumet der er mye høyere enn det jeg faktisk har i øl-settet mitt! Dette er kort fortalt fordi jeg har angitt at jeg ønsker 23 liter vørter til gjæring ved markering 1 og regnearket beregner derved hvor mye malt som faktisk skal til for å oppnå denne mengden og til ønsket Original Gravity. Et av resultatene av beregningene ser dere øverst til høyre i [Hot] Strike Water Needed (SWN) = 41,94 liter!
Når dette – litt for sent og midt i meskingen – gikk opp for meg, så jeg at jeg måtte korrigere Desired Volume into Fermentor (VIF), slik at What You Will Use-tallene stemmer sånn omtrendt med virkeligheten. Under ser dere korrigert resultat:
Vips! – så var volumet SWN øverst til høyre 34,59 liter
Selvsagt ønsket jeg å sjekke om jeg hadde forstått dette riktig i BIABacus, og i denne diskusjons-tråden kan dere se hvordan BIABrewer.info-brukerne forklarer dette for meg.
He he, nå viste jeg at jeg hadde alt for mye vann. Dette kommer ikke til å bli helt riktig – nesten uansett. Jeg har en følelse av at jeg muligens kunne ha kommet meg rundt dette ved å tilføre spraymalt for å øke OG eller koke mesken lenger, men turte ikke eksperimentere for mye på denne første batchen
Meskingen foregikk i 90 minutter og det er svært viktig å holde meske-temperaturen som oppgitt i oppskriften hele tiden. I min oppskrift hadde jeg 66 grader som mål.
Som nevnt tidligere hadde jeg gjort klar et liggeunderlag for å isolere kjelen under mesking. Dette fungerte ikke så bra, da heiseanordningen fra maltkurven kom i veien. Følgelig falt temperaturen relativt fort under meskingen, og jeg måtte ha noen små burns for å holde temperaturen rundt 66 grader. Det ble noen burns i liggeunderlaget også for å si det sånn
.
Neste batch skal jeg heller bruke en gammel sovepose for å minimere temperatur-fallet
maksimalt. Ser jo på nettet at folk kun mister 1 grad per time, og det
sikter jeg også mot, hehe!
Tilslutt utførte jeg en 10 minutters mash-out, hvor jeg økte temperaturen til 78 grader. Hensikten er å å løse opp sukkeret slik at det skilles lettere ut i vørteren. Under ser dere maltkurven etter at jeg har heist den opp og lar den renne fra seg over kjelen. Enkelt og greit - heis opp og sett på kanten og hvil på meske-skjeen!
Her er en ung, kommende brygger, spendt på hvordan dette kan bli
Skylling? Nei
I henhold til ekte BIAB er det ikke så stort poeng å skylle malten. Hovedtanken er at det primært er meske-tiden som medfører at sukkeret trekkes ut. Mash-out på 78 grader hjelper til med det siste steget også.
Hovedhensikten bak tradisjonell skylling slik som ved BB30-bryggingen vår, er at skylling helper til med å trekke ut mer sukker fra malten og derved få økt utbytte. På øl-kurset lærte vi å skylle i minst 60 minutter (tappe ut vørter i en kjele og hele sakte over malten igjen, gjenta dette i 60 minutter). . . Folkene bak BIAB påstår at det ikke er selve skyllingen som hjelper å trekke ut sukkeret, men tiden malten er sammen med vørter… Siden skyllingen foregår i hele 60 minutter, er prinsippielt malten i kontakt med vørter i hele 120 minutter (mesketiden på BB30-settet var 60 minutter). Her strides selvsagt de lærde og jeg foreslår at dere selv leser mer om dette om det er interessant. En god forklaring finnes på BIABrewer.info her. Ønsker du å skylle, så gjør du selvsagt det!
Under ser du maltkurven etter at jeg har fjernet den fra kjelen. Gassen ble skrudd på for neste steg - koking!
Malten helte jeg over i en bakke, og gikk rett inn til kona som ønsket å lage flattbrød! Flattbrødet ble nydelig!
Koking
Maltkurven ble som sagt tømt, og en rask spyling med hageslangen fjernet alle malt-rester. Neste bruksområde for maltkurven er å være humle-kurv! Vi la merke til under BB30-bryggingen at det ble mye trub (=humlerester, eventuelt malt-rester fra meskingen), så tanken min var her å samle alt dette i maltkurven slik at det ikke ble med til kjølingen.
Her er det like før protein-oppbyggingen er i gang. Igjen er det praktisk med stor kjele. Under oppkok av vørter er det stor risiko for overkoking da proteinet danner masse skum like før kokingen. Husk å legge skjeen på tvers over kjelen, da koker det ikke like lett over.
Under kokingen skal humlen tilsettes, gjerne på forskjellige tidspunkter. Humlen som tilsettes først, vil gjerne være den som bidrar til bitterhet i øllet, mens humlen som tilsettes mot slutten av kokingen tilfører aroma og smak. Husk at alle tidene som humlen er oppgitt med, gjelder fra kokeslutt!. Om det står at Colombus skal tilsettes på 60 minutter, så innebærer det at den skal koke i 60 minutter. Jeg hadde koketid på 90 minutter, og måtte derved vente 30 minutter før Colombus ble tilsatt slik at bitterhumlen fikk sine 60 minutter i kokende vørter.
Pass også på å ha rullende kok hele tiden. Under ser dere hvorfor jeg satt gassbrenner og kjele ved garasjedøren;
En liten bordvifte står bak og blåser dampen ut døren. Husk også å ha garasjeporten litt oppe. Gassbrenneren bruker mye oksygen! Denne løsningen synes jeg fungerte bra, og det var ikke antydning til vanndamp på vegger eller tak under eller etter koking. Under ser vi at til og med noe damp kom ut gjennom døren
Underveis under kokingen gjelder det å passe på at humle er veid opp og klargjort. I min oppskrift var 6 porsjoner med humle som skulle ha 60, 15, 10, 5 og 0 minutters koketid. 0 minutter? Det betyr ikke annet enn at humlen skal oppi når du avslutter kokingen. Aroma og smak tilsettes vørter mens du klargører for neste steg – nedkjøling og overføring til gjærkar. Jeg likte godt at settet fra Petit Agenturer hadde all humle i tydelig merket plastpose med koketider og det hele. Da ser man fordelen med øl-sett kontra å måtte veie opp og klargjøre selv, selv om man heller ikke kan eksperimentere selv
.
En annen ting å bedrive tiden med mens vørteren koker, er å rehydrere gjæren slik at den er mest mulig potent til sin kommende oppgave. I kittet fra Petit fulgte det med en eneste pakke med Safale US-05. Ut fra all lesningen i forkant av bryggingen, hadde jeg fått med meg at det ikke er noen ulempe om det er to pakker. Under ser vi klargjøring av gjæren mens koken er i gang:
Kjøling
Dette synes jeg var noe av det mer spennende steget i hele prosessen. Hvordan ville platekjøleren fungere? Jeg hadde allerede under test-kjøringen notert meg hvilken vinkel tappekranen på kjelen skulle ha for å tappe kokende vann rett til 20 grader. Vinkelen så slik ut:
He he, det viste seg raskt at det var stor forskjell på vørter og vann og vørteren rant betydelig senere enn vannet. Temperaturen på vørteren på den andre siden av kjøleren holdt ikke mer enn 6 grader!! Det tok noen minutter før jeg kom på at “pokker, jeg kan jo regulere vannhastigheten inn i kjøleren med Gardena-krana!!”. Plutselig hadde jeg stål-kontroll på vørter-temperaturen igjen, men måtte selvsagt nå la varmere vørter renne igjennom i håp om å balansere temperaturen til ca. 20 grader. Det gikk sånn passe. Det viste seg i etterkant at temperaturen var 24 grader når gjærkaret sto på gjæringsrommet sitt 20 minutter senere.
Og enda værre, i all viraken rundt kjøletemperatur, glemte jeg å riste på gjærkaret for å tilføre luft til vørter før tilsetting av gjær!!
Original Gravity ble målt til 1.045, mye lavere enn oppgitte 1.070. En av årsakene er selvsagt at jeg hadde alt for mye vann. En annen ting var at jeg glemte å tilføre 100 gram kandissukker under de siste 15 minuttene av kokingen. Manglende sukker betyr mindre OG!!!
Under ser vi all vørter i gjærkaret:
Nederst til høyre ser du også platekjøleren. Min foreløpige konklusjon er at platekjøleren er uhyre effektiv. Samtidig har jeg lest en del om at platekjølere tetter seg relativt lett igjen om det er (mye( trub i vørter. Det var heldigvis ikke noe problem denne gangen. Kun en liten håndfull trub igjen i kjelen når all vørter var overført.
Tilføring av manglende kandissukker
Dagen etter oppdager jeg at kandissukkeret ligger igjen (!) og da var gode råd dyre. Jeg koker opp en stor kopp med vann, og løser opp kandissukkeret så mye jeg kan. Deretter kjøles det ned til 20 grader, hvor på jeg rett og slett heller det opp i gjæringsdunken. Dette var ca. 6 timer etter overføring til gjærkar.
Gjæringsforløp
Kona trodde det kom til å lukte gjær over hele huset, og at vi knapt nok kunne sove på grunn av plopping. Vel, slik har det overhodet ikke vært. Rimelig rolig start – sikkert på grunn av manglende lufting av vørter. Først etter ca 1 døgn starter gjæringen med synlig skumdannelse og forsikrig plopping. Ser på nettet at man ikke skal stole på plopping som indikator for god gjæring, men likevel …. Ser også at tomodighet er nødvendig og at det kan være vondt å vente på gjæring
…
Jeg følger derfor rådene og passer så godt jeg kan på å ha jevn gjæringstemperatur
på ca. 20 grader. Siden gjærkaret står på et vanlig rom, sliter jeg litt
med dette. Vinduet må litt opp for å senke temperatur på dagtid, og ovnen
må på om natta for å holde varmen!
Læringspunkter Kommer til å montere
noen syrefaste skruer (i stålkvalitet 316 eller A4) under bena på
malt kurven for å være 100% sikker på at jeg aldri opplever maltkurv
som synker igjen!
For pokker, legg
nå fram alle ingrediensene!! Kandissukker-forglemmelsen er flau!
For pokker 2,
husk å riste gjærkaret grundig før tilsetting av gjær!
Mål SG like etter
mesking og tilsett spraymalt om OG er for lav eller vann om OG er for høy!Dette
blir spennende!
Som data-programmerer er jeg nok ganske analytisk av natur, og jeg fant fort ut at det finnes forskjellige programmer for beregning av temperaturer, korn- og humle mengde, vannmenger osv. En av de mest populære er BeerSmith 2 fra http://beersmith.com/. BeerSmith har egne innstillinger for BIAB, men etter en stund følte jeg likevel at programmet virket litt tungvindt å bruke. Det viste seg at BIABrewer.info tilbyr et gratis regneark ved navn BIABacus som etter noe tilvenning kanskje er like greit som BeerSmith? Som du skal få se klarte jeg å gjøre noen innledende feil i BIABacus, men har likevel en super følelse for at det blir BIABacus som blir min følgesvenn i mine kommende brygg.
Utstyret
Utstyret som brukes er:
- 50 Liter kjele med kran. BIAB kjennetegnes ved at man bruker full volume mesking, det vil si at man mesker med alt vannet man trenger! Dette innebærer at man skal ha plass til n-antall liter vørter (typisk 20-23 liter for en såkalt 25-liters batch), pluss volumet kornet opptar, pluss vannet som etterhvert opptas i kornet (ca 1 liter per kilo), pluss vannet som fordamper under koking senere (typisk 10-15 % per time). For en såkalt 25-liters batch kommer man fort opp i ca 40 liter!
I BB30-bryggingen vår benyttet vi medfølgende spiralkjøler, som ofte bruker rundt 30 minutter på å kjøle ned vørter til 20 grader.
Oppstart
Jeg kan nevne at kjelen ikke hadde volum-markeringer ved levering. Dette ønsket jeg å gjøre noe med og på nettet fant jeg noen flotte beskrivelser hvordan man lager sine egne etse-merker i kjelen. Kort sagt med sterk saltvannsløsning, et par ledninger, en q-tips og et 9 volt batteri! Hovedjobben er å måle opp liter for liter og markere dette i kjelen. Et godt tips i såmåte er å bruke gaffateip som du risper inn volum-markeringene i. Rustfritt stål er ikke bare-bare å tusje eller skrive på! En av beskrivelsene for stål-etsing finner du her.
I tillegg til lage volum-markeringer i kjelen, laget jeg tilsvarende på meske-skjeen.
Under ser du hvordan jeg bruker 20-liters markeringen i en Europris-bøtte:
Denne batchen skulle i henhold til mine beregninger ha 41.94 liter vann…
Over ser du alt vannet på plass og både kjele- og meskeskje markeringer er synlige. Ikke 100% presise men men
Når jeg ble fristet til maltkurv-handel var en av tankene at det skulle være enkelt og raskt å fylle den med korn, og ikke minst raskt å få alt over i meske-vannet senere. Det brukte vi under BB30-bryggene noe tid på, og det var også lett å “søle” korn på utsiden av BB30’s silkar og rett i kjelen. Under ser vi malt-posten i maltkurven:
Kurven fungerte i dette henseende 100%. Her var det bare å snitte bunnen av plastposen og voila – alt kornet i kurven uten griseri eller støving av noe slag.
Under ser vi oppsettet med gassbrenner og kjele. Legg merke til at kjelen er flyttet mot døren, slik at jeg forhåpentligvis kan bruke en vifte for å blåse ut vanndampen.
Gassbrenneren med jumbo-regulator bruker ikke mer en 20-25 minutter på å varme opp vannet fra 8 til 68 grader C. Herlig!
Første store overraskelse var når maltkurven ble plassert i kjelen for mesking. Den “sank” slik at topp-kanten på maltkurven sank under vannnivået i kjelen (pokker, jeg hadde jo testet dette … noe måtte være feil!). Dette medførte at noe malt umiddelbart fant veien ut mellom maltkurv og kjele, stikk i strid med planen min
.
Jeg måtte derfor umiddelbar laget en skikkelig tulle-løsning hvor jeg laget
et feste med Biltema-reimer i taket. Legg merke til at jeg allerede hadde
slike reimer klar for å feste liggeunderlaget rundt kjelen på bildet over.
Jeg klarte derfor, samtidig som jeg holdt maltkurven i riktig høyde, å
lage en festeanordning i taket! På den måten hindret jeg maltkurven å synke
ned i vannet .
Den umiddelbare ulempen med dette var at jeg aldri fikk lagt på lokket
under meskingen .
Også her måtte jeg ty til nød-løsninger og slik som vist under kan man
bruke en muffins-form:
Ikke fullgodt regner jeg med. Under ser du forøvrig bryggeren med heiseanordningen i taket:
I etterkant fant jeg også ut av hvorfor jeg hadde regnet feil i første omgang. Dette var direkte relatert til BIABacus-regnearket hvor jeg rett og slett hadde oversett noen uhyre viktige tall! De så kalte “What you Will Use”-tallene!!
Utgangspunktet er hvilken mengde referer egentlig “et 25 liters øl sett” til? Er det 25 liter ferdig øl, eller er det 25 liter vørter til gjæring eller hva?!? Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at dette ble til 23 liter vørter, noe dere kan se nedenfor i BIABacus.
Volumet mitt er angitt ved markering 1 og Desired Volume into Fermentor (VIF). Når man kjøper et ferdig øl-sett, så følger det jo med en fast mengde malt. Dette er angitt ved markering 2. Ved markering 3 er What You Wil Use-tallene jeg ikke la merke til med det samme! Legg merke til at volumet der er mye høyere enn det jeg faktisk har i øl-settet mitt! Dette er kort fortalt fordi jeg har angitt at jeg ønsker 23 liter vørter til gjæring ved markering 1 og regnearket beregner derved hvor mye malt som faktisk skal til for å oppnå denne mengden og til ønsket Original Gravity. Et av resultatene av beregningene ser dere øverst til høyre i [Hot] Strike Water Needed (SWN) = 41,94 liter!
Når dette – litt for sent og midt i meskingen – gikk opp for meg, så jeg at jeg måtte korrigere Desired Volume into Fermentor (VIF), slik at What You Will Use-tallene stemmer sånn omtrendt med virkeligheten. Under ser dere korrigert resultat:
Vips! – så var volumet SWN øverst til høyre 34,59 liter
Selvsagt ønsket jeg å sjekke om jeg hadde forstått dette riktig i BIABacus, og i denne diskusjons-tråden kan dere se hvordan BIABrewer.info-brukerne forklarer dette for meg.
He he, nå viste jeg at jeg hadde alt for mye vann. Dette kommer ikke til å bli helt riktig – nesten uansett. Jeg har en følelse av at jeg muligens kunne ha kommet meg rundt dette ved å tilføre spraymalt for å øke OG eller koke mesken lenger, men turte ikke eksperimentere for mye på denne første batchen
Meskingen foregikk i 90 minutter og det er svært viktig å holde meske-temperaturen som oppgitt i oppskriften hele tiden. I min oppskrift hadde jeg 66 grader som mål.
Som nevnt tidligere hadde jeg gjort klar et liggeunderlag for å isolere kjelen under mesking. Dette fungerte ikke så bra, da heiseanordningen fra maltkurven kom i veien. Følgelig falt temperaturen relativt fort under meskingen, og jeg måtte ha noen små burns for å holde temperaturen rundt 66 grader. Det ble noen burns i liggeunderlaget også for å si det sånn
.
Neste batch skal jeg heller bruke en gammel sovepose for å minimere temperatur-fallet
maksimalt. Ser jo på nettet at folk kun mister 1 grad per time, og det
sikter jeg også mot, hehe!
Tilslutt utførte jeg en 10 minutters mash-out, hvor jeg økte temperaturen til 78 grader. Hensikten er å å løse opp sukkeret slik at det skilles lettere ut i vørteren. Under ser dere maltkurven etter at jeg har heist den opp og lar den renne fra seg over kjelen. Enkelt og greit - heis opp og sett på kanten og hvil på meske-skjeen!
Her er en ung, kommende brygger, spendt på hvordan dette kan bli
Skylling? Nei
I henhold til ekte BIAB er det ikke så stort poeng å skylle malten. Hovedtanken er at det primært er meske-tiden som medfører at sukkeret trekkes ut. Mash-out på 78 grader hjelper til med det siste steget også.
Hovedhensikten bak tradisjonell skylling slik som ved BB30-bryggingen vår, er at skylling helper til med å trekke ut mer sukker fra malten og derved få økt utbytte. På øl-kurset lærte vi å skylle i minst 60 minutter (tappe ut vørter i en kjele og hele sakte over malten igjen, gjenta dette i 60 minutter). . . Folkene bak BIAB påstår at det ikke er selve skyllingen som hjelper å trekke ut sukkeret, men tiden malten er sammen med vørter… Siden skyllingen foregår i hele 60 minutter, er prinsippielt malten i kontakt med vørter i hele 120 minutter (mesketiden på BB30-settet var 60 minutter). Her strides selvsagt de lærde og jeg foreslår at dere selv leser mer om dette om det er interessant. En god forklaring finnes på BIABrewer.info her. Ønsker du å skylle, så gjør du selvsagt det!
Under ser du maltkurven etter at jeg har fjernet den fra kjelen. Gassen ble skrudd på for neste steg - koking!
Malten helte jeg over i en bakke, og gikk rett inn til kona som ønsket å lage flattbrød! Flattbrødet ble nydelig!
Koking
Maltkurven ble som sagt tømt, og en rask spyling med hageslangen fjernet alle malt-rester. Neste bruksområde for maltkurven er å være humle-kurv! Vi la merke til under BB30-bryggingen at det ble mye trub (=humlerester, eventuelt malt-rester fra meskingen), så tanken min var her å samle alt dette i maltkurven slik at det ikke ble med til kjølingen.
Her er det like før protein-oppbyggingen er i gang. Igjen er det praktisk med stor kjele. Under oppkok av vørter er det stor risiko for overkoking da proteinet danner masse skum like før kokingen. Husk å legge skjeen på tvers over kjelen, da koker det ikke like lett over.
Under kokingen skal humlen tilsettes, gjerne på forskjellige tidspunkter. Humlen som tilsettes først, vil gjerne være den som bidrar til bitterhet i øllet, mens humlen som tilsettes mot slutten av kokingen tilfører aroma og smak. Husk at alle tidene som humlen er oppgitt med, gjelder fra kokeslutt!. Om det står at Colombus skal tilsettes på 60 minutter, så innebærer det at den skal koke i 60 minutter. Jeg hadde koketid på 90 minutter, og måtte derved vente 30 minutter før Colombus ble tilsatt slik at bitterhumlen fikk sine 60 minutter i kokende vørter.
Pass også på å ha rullende kok hele tiden. Under ser dere hvorfor jeg satt gassbrenner og kjele ved garasjedøren;
En liten bordvifte står bak og blåser dampen ut døren. Husk også å ha garasjeporten litt oppe. Gassbrenneren bruker mye oksygen! Denne løsningen synes jeg fungerte bra, og det var ikke antydning til vanndamp på vegger eller tak under eller etter koking. Under ser vi at til og med noe damp kom ut gjennom døren
Underveis under kokingen gjelder det å passe på at humle er veid opp og klargjort. I min oppskrift var 6 porsjoner med humle som skulle ha 60, 15, 10, 5 og 0 minutters koketid. 0 minutter? Det betyr ikke annet enn at humlen skal oppi når du avslutter kokingen. Aroma og smak tilsettes vørter mens du klargører for neste steg – nedkjøling og overføring til gjærkar. Jeg likte godt at settet fra Petit Agenturer hadde all humle i tydelig merket plastpose med koketider og det hele. Da ser man fordelen med øl-sett kontra å måtte veie opp og klargjøre selv, selv om man heller ikke kan eksperimentere selv
.
En annen ting å bedrive tiden med mens vørteren koker, er å rehydrere gjæren slik at den er mest mulig potent til sin kommende oppgave. I kittet fra Petit fulgte det med en eneste pakke med Safale US-05. Ut fra all lesningen i forkant av bryggingen, hadde jeg fått med meg at det ikke er noen ulempe om det er to pakker. Under ser vi klargjøring av gjæren mens koken er i gang:
Kjøling
Dette synes jeg var noe av det mer spennende steget i hele prosessen. Hvordan ville platekjøleren fungere? Jeg hadde allerede under test-kjøringen notert meg hvilken vinkel tappekranen på kjelen skulle ha for å tappe kokende vann rett til 20 grader. Vinkelen så slik ut:
He he, det viste seg raskt at det var stor forskjell på vørter og vann og vørteren rant betydelig senere enn vannet. Temperaturen på vørteren på den andre siden av kjøleren holdt ikke mer enn 6 grader!! Det tok noen minutter før jeg kom på at “pokker, jeg kan jo regulere vannhastigheten inn i kjøleren med Gardena-krana!!”. Plutselig hadde jeg stål-kontroll på vørter-temperaturen igjen, men måtte selvsagt nå la varmere vørter renne igjennom i håp om å balansere temperaturen til ca. 20 grader. Det gikk sånn passe. Det viste seg i etterkant at temperaturen var 24 grader når gjærkaret sto på gjæringsrommet sitt 20 minutter senere.
Og enda værre, i all viraken rundt kjøletemperatur, glemte jeg å riste på gjærkaret for å tilføre luft til vørter før tilsetting av gjær!!
Original Gravity ble målt til 1.045, mye lavere enn oppgitte 1.070. En av årsakene er selvsagt at jeg hadde alt for mye vann. En annen ting var at jeg glemte å tilføre 100 gram kandissukker under de siste 15 minuttene av kokingen. Manglende sukker betyr mindre OG!!!
Under ser vi all vørter i gjærkaret:
Nederst til høyre ser du også platekjøleren. Min foreløpige konklusjon er at platekjøleren er uhyre effektiv. Samtidig har jeg lest en del om at platekjølere tetter seg relativt lett igjen om det er (mye( trub i vørter. Det var heldigvis ikke noe problem denne gangen. Kun en liten håndfull trub igjen i kjelen når all vørter var overført.
Tilføring av manglende kandissukker
Dagen etter oppdager jeg at kandissukkeret ligger igjen (!) og da var gode råd dyre. Jeg koker opp en stor kopp med vann, og løser opp kandissukkeret så mye jeg kan. Deretter kjøles det ned til 20 grader, hvor på jeg rett og slett heller det opp i gjæringsdunken. Dette var ca. 6 timer etter overføring til gjærkar.
Gjæringsforløp
Kona trodde det kom til å lukte gjær over hele huset, og at vi knapt nok kunne sove på grunn av plopping. Vel, slik har det overhodet ikke vært. Rimelig rolig start – sikkert på grunn av manglende lufting av vørter. Først etter ca 1 døgn starter gjæringen med synlig skumdannelse og forsikrig plopping. Ser på nettet at man ikke skal stole på plopping som indikator for god gjæring, men likevel …. Ser også at tomodighet er nødvendig og at det kan være vondt å vente på gjæring
…
Jeg følger derfor rådene og passer så godt jeg kan på å ha jevn gjæringstemperatur
på ca. 20 grader. Siden gjærkaret står på et vanlig rom, sliter jeg litt
med dette. Vinduet må litt opp for å senke temperatur på dagtid, og ovnen
må på om natta for å holde varmen!
Læringspunkter
- Les – og
forstå – verktøyene før jeg setter i gang
! What You Will Use-tallene i BIABacus er definitivt monitorert fra nå av! Dette medfører forhåpentligvis mer riktig volum på vannet.
| Link | 
Kommentarer
Postet av Øystein fra 22:21:59 På 07.05.2015 | - Hjemmeside - |